Byen Vichy i den franske regionen Auvergne har med sine vulkanske kilder vært en ettertraktet destinasjon for hudpleie og velvære i århundreder. Bli med oss på en reise dit hvor det hele startet. Vi har reist på besøk til Vichy for å oppleve menneskene, maten, den storslåtte naturen og for å bli klokere på hvilke hudpleiehemmeligheter byen har, og som gjennom tidene har fått moderne franske kvinner, skuespillere og moteikoner til å strømme hit.
I Vichy er både ansiktene, bygningene og maten man opplever i byens gater en interessant påminnelse om at Frankrike, som europeisk stormakt, har funnet styrke i å favne om mange kulturer.
På 50-tallet, da Vichy hadde et av sine mange historiske "comeback", ankom det i sommermånedene så mange franske velstående fra de rike, franske koloniene i det nordafrikanske Algerie, at man muntert omtalte sommertrafikken som en panafrikansk-fransk luftkorridor. For oss skandinaver er dette et fremmed fenomen å forestille seg, som men som fint harmonerer med vanlige franskmenns identitet som verdensborger.
Gull, elfenben og Tommy Hilfiger
Allerede på starten av 1800-tallet var Vichy en «station à la mode» (stedet å bli sett), og investeringene i anlegg, fest og glade dager ble ikke mindre da Napoleon III på 1860-tallet kastet sin kjærlighet på byen med bl.a. en jernbanestasjon, opera og et av Europas første kasinoer.
Operaen i den sydlige enden av Parc des Sources er fortsatt flittig brukt. Med sine ca. 400 sitteplasser er den en miniatyrutgave av de store franske operaer, innpakket i smakfulle, elfenbenshvite art deco-ornamenterte vegger og bladgull.
Det moderne sentrum i Vichy bærer preg av å være en mellomstor by med god variasjon i caféer og Michelin-verdige spisesteder, og er samtidig shoppingsentrum for et relativt stort nedslagsfelt i det omgivende Auvergne. Det er to store handlegater som krysser hverandre: Rue de Paris som er 800 m fra den hyggelige palmeomkransede stasjonen i øst mot Parc des Sources i vest, og den kryssende Rue Georges Clemenceau som går fra nord mot sør. Både high-street mote- og beautykjeder som etam, NAF NAF og Sephora har funnet veien til handlegatene, men også mer eksklusive konseptbutikker som Tommy Hilfiger. Fortsetter man 5 minutters nord fra Rue Georges Clemenceau, finner man matmarkedet Grand Marche de Vichy som kan begeistre enhver matglad skandinav.
Etter et par timers utforsking av sentrum og litt shopping, begynner de mange mattilbudene å lokke. Men vi motstår fristelsene, da vi vet vi på den fronten har noe helt spesielt i vente senere. Vi har nemlig avtalt et intervju med Hotel Restaurant Celestins sjefskokk Cristophe Vauthier, og deretter planlagt å spise lunsj i hotellets restaurant som er kjent blant byens feinschmeckere.
Gastronomisk grenseland
Vi starter intervjuet i den mindre formiddagstravle enden av restauranten over en kopp espresso. Vi har kvelden før fått lov til å ta noen bilder av Cristophe Vauthier, dessert-sjefskokk Sébastien Bonnamour og deres kjøkkenstab, på en travel kveld hvor de fløy rundt mellom krydderurter, kobbergryter og kakekreasjoner med akkurat den behendighet og konsentrasjon man måtte forestille seg av et fransk kjøkken i toppklasse.
Cristophe forteller med beskjedenhet og vennlige øyne om bakgrunnen sin, men vi vet at vi snakker med en særdeles kompetent herre. Historiene han kan fortelle, tegner da også raskt et bilde av den kulinariske nysgjerrigheten og reiselysten som i dag har gjort ham til sjefskokk på en av byens mest kjente restauranter.
På spørsmålet om når han sist hadde et stort wow-øyeblikk, svarer Cristophe at «det nok var luktene i luften og inspirasjonen han fikk da han opplevde krydderbåtene seile inn på markedet i Marakesh». Og herfra kastes vi ut i spennende fortellinger fra hans opphold i Marokko, Elfenbenskysten, på den franske øya Korsika og fra hans hjemsted Tarbes, som drar oss dypt inn i det franske kjøkkenets mangfold, og forklarer hvordan ildsjeler som Cristophe fortsatt gjør det franske kjøkken til det fremste av dem alle.
Da vi spør hvilke krydder han synes er spennende å bruke i matlagingen, nevner Cristophe straks den spesielle sørvest-franske chilien «Piment d’Espelette», men også karve fra arbeidet hans i eksotiske himmelstrøk, og sist men ikke minst Vichys vann. Cristophe forklarer sitt første eksperiment med Vichys mineralsalt, men må innrømme at det hadde for kraftig smak. Den smaksmessige åpenbaringen kom først da han laget en risotto med Vichys lette kullsyreholdige vann, og begynte å vende dampede grønnsaker i vannet. Dette tilfører nemlig en helt unik og delikat smak til maten, og betyr samtidig at den behøver mindre salt, noe som er gunstig for helsen.
På dette punktet i samtalen går det også opp for oss hvor kostbart Vichys perlende kildevann faktisk er. Vannet betraktes f.eks. som for fint til å koke i – pasta, ris, bønner og dampede grønnsaker vendes først i spesielt oppvarmet kildevann helt til sist i tilberedningen.
Tiden flyr og Cristophe må tilbake til kjøkkenet for å forberede det som ser ut til å bli en travel fredagskveld. Fordi vi nå likevel har mulighet, spør vi ham om det er noe spesielt han kan anbefale til lunsj. Han spør om vi liker skalldyr, og forsvinner med et smil, et fast håndtrykk og en ettertenksom mine ut gjennom passasjen til restaurantens kjøkken. Få minutter etter blir vi fulgt til bords av en servitør som til vår henrykkelse opplyser at Cristophe har satt sammen en fireretters meny til oss.
Etter en kald blomkålsuppe med marinert andrebryst, lokal ørret, med kammusling, sopp og safransaus, kjempereker med fennikeltapanade og blekksprutblekkinnfarget garnityr og mandarinis med mokkakrem på kakebunn, er vi stor opplevelse rikere. Maten Cristophe har tilberedt er fullkommen, og vi nyter opplevelsen før vi sender varme lovprisninger videre til kjøkkenet.
Vi skal tilbake til Paris denne dagen og videre hjem til København om kvelden. Etter en rask dukkert i hotellets rooftop-pool med utsikt over byen, kler vi oss om og sjekker ut. Da vi senere sitter i 15 °C lunt februarvær under en vindmøllepalme på Gare de Vichy og venter på toget til Paris, dreier samtalen seg om de mange inntrykkene vi har fått de siste dagene.
Det har vært en fantastisk tur, og én ting er sikkert: Hvis man mangler et par dagers «getaway» i februar til å lade batteriene, så er den vakre franske spa-byen Vichy et godt valg.
Dette var tredje og siste del av vår artikkelserie om turen til VICHYs hjemby i det franske Auvergne. Les også Vichy i Auvergne –Derfor venner vi alltid hjem DEL 1 og Vichy i Auvergne – Derfor vender vi alltid hjem DEL 2.